Merete Holtan (tekst)

merete.holtan@lomedia.no

I fjor importerte norsk industri over én million tonn kull til bruk i smelteverk og sementfabrikker landet over, og over halvparten av dette var kull fra Colombia.

Heidelberg Materials sine to sementfabrikker i Brevik og Kjøpsvik er blant dem som hvert år importerer kull fra det søramerikanske landet.

Det liker hovedtillitsvalgt Kenneth Hansen i Kjøpsvik dårlig.

– Jeg er ikke komfortabel med det, sier han.

– Vet ingenting om arbeidsforhold

Den hovedtillitsvalgte sier at det er hans ansvar å sørge for at de som leverer råvarer til bedriften overholder lover og regler.

– Men jeg vet jo ikke hvilke arbeidsforhold arbeiderne i disse gruvene har.

Heidelbergs sementfabrikker brukte tidligere kull fra Svalbard i sin produksjon, men i fjor sommer stengte den siste norske kullgruva på øygruppa.

– På Svalbard visste vi at arbeidsforholdene var gode. Jeg har besøkt gruvene der, sier Kenneth Hansen.

Lageret: 30.000 tonn kull fraktes til Heidelberg Materials sementfabrikk i Kjøpsvik i Narvik hvert år. Det meste av dette er fra Colombia.

Kalle Punsvik

Klima-avtrykk og selvforsyning

Et av Stortingets argumenter for å slutte med kull, er hensynet til klima og miljø.

Det stiller Kenneth Hansen spørsmål ved.

– Kullet vi importerer har ikke på langt nær den kvaliteten som kullet fra Svalbard hadde. Svalbard-kullet var tørrere og frøs ikke til is om vinteren, det hadde mye lavere svovelinnhold og liten askerest. Det var heller ikke forurenset av mye stein og annet materiale.

Hansen legger til at kullet fra Svalbard hadde høyere brennverdi, altså at det ga mer varme for samme volum som annet kull.

– Det betyr at vi må importere en større mengde kull fra utlandet, og at mer må fraktes. Og det er en lang strekning med mye CO₂-utslipp fra Colombia til Norge.

– Hva tenker du om at Norge ikke selv utvinner kull?

– Vi må jo bli selvforsynt i større grad. Vi kan ikke stole på andre hvis det blir krig.

– Ville Heidelbergs sementfabrikker brukt kull fra ei ny gruve på Svalbard hvis det hadde samme kvalitet som i Gruve 7?

– Helt klart. Helt klart, sier Kenneth Hansen.

Sjefforsker ved Sintef, Kåre Helge Karstensen, har siden 80-tallet hjulpet både norsk og utenlandsk sementindustri med å kutte i kullbruken.

Også han mener at norske sementfabrikker kunne erstattet det colombianske kullet med Svalbard-kull.

– Åpenbart. Det er ingen tvil om at de kunne brukt kull fra Svalbard. Det ville gi et langt mindre fotavtrykk for klimaet fordi kullet har kortere reisevei, sier Karstensen.

– Rett på båt til oss

Også norske smelteverk bruker kull i sin produksjon. Det norskeide selskapet Finnfjord importerer hvert år rundt 35.000 tonn kull fra Colombia.

Direktør Geir-Henning Wintervoll sier at omtrent 30 prosent av dette kunne vært byttet ut med kull fra Svalbard.

Finnfjords smelteverk ligger på Finnsnes i Senja, med direkte tilgang til havn.

– Vi er det nordligste smelteverket i Norge. Kull fra Svalbard kunne kommet rett på båt til oss, det er en kjempekort strekning. CO₂-utslippet, både fra utvinning og transport, hadde blitt lavere enn med kull fra Colombia.

Smelteverket brukte i flere år kull fra Svea, en av gruvene på Svalbard. Finnfjord testet også kullet i Lunckefjell, ei gruve som aldri kom i full drift.

– Vi kunne brukt kull fra Lunckefjell, og ble litt overrasket da gruva ble murt igjen. Vi ville også teste kull fra Gruve 7, men fikk aldri tilgang til det, sier Geir-Henning Wintervoll.

Elkem vil også teste Svalbard-kull

Elkem importerer hvert år rundt 400.000 tonn kull til sine smelteverk.

Selskapet har tidligere brukt kull fra Svalbard, men kommunikasjonssjef Marianne Stigset sier at selskapet de siste årene ikke har fått Svalbard-kullet til å stemme i sin produksjon.

Stigset sier at Elkem ville testet om kvaliteten var riktig for deres smelteverk hvis det ble åpnet en Gruve 8 på Svalbard.

– Ikke uavhengig av kull nå

Mens sementfabrikkene bruker kull for å få høy nok temperatur i ovnene sine, bruker smelteverkene kullet som en komponent i den kjemiske prosessen for å lage metall.

NTNU-forsker Maria Wallin jobber sammen med industrien for å redusere bruken av kull i verkene.

– At vi skal bli helt uavhengige av kull, er ikke mulig nå, sier forskeren.

Også Wallin mener det er gode grunner til å bruke Svalbard-kull i norske smelteverk.

– Kullet får en kortere reise fra Svalbard. Dessuten har EU sagt at vi skal være mer selvforsynte med råvarer. I den geopolitiske situasjonen vi er i dag, er det viktig å kjøpe kortreist.

MÅ HA KULL: – Ikke mulig å bli helt uavhengige av kull nå, sier NTNU-forsker Maria Wallin.

Denys Gryshan