Mange verv: Svein Jonny Albrigtsen er mangeårig gruvearbeider, leder for LO Svalbard og politiker for Arbeiderpartiet.
Sissel M. Rasmussen
merete.holtan@lomedia.no
– Norge har hatt sikkerhetskontrollen over Svalbard i over hundre år fordi Store Norske har lagt bånd på landområder. Den sikkerheten forsvinner nå, sier Svein Jonny Albrigtsen.
Han er mangeårig gruvearbeider, leder for LO Svalbard og politiker for Arbeiderpartiet.
Sentralt mener partiet at det var riktig å legge ned kulldriften på Svalbard, men Albrigtsen er sterkt uenig.
Han argumenterer med at norsk suverenitet over øygruppa nå blir svekket, og at sikkerheten står i fare.
Mistet store landområder
Albrigtsen forklarer at store landområder på Svalbard vil «falle i det fri» når det statseide selskapet Store Norske ikke lenger har aktivitet i områdene.
Store Norske gjør i dag beslag på litt over 1000 kvadratkilometer av øygruppas areal, i form av 112 såkalte utmål.
Et utmål er en utvinningsrett gitt av det offentlige til å ta ut mineraler i et område, men retten faller bort hvis området ikke tas i bruk.
I praksis betyr det at når Store Norske ikke gjør undersøkelser eller har gruvedrift i områdene, mister selskapet – og den norske stat – råderetten over disse.
Selskapet har allerede måttet la store områder gå. Et kart fra Store Norske viser at selskapet i 2022 hadde hele 335 utmål, som dekket et areal på mer enn 3100 kvadratkilometer.
I 2026 ser kartet over Spitsbergen ganske annerledes ut: To tredeler av utmålene til Store Norske har falt i det fri.
Det skjedde omtrent fem år etter at den storstilte gruvedriften i Svea-området ble vedtatt stoppet i 2017.
SÅ MYE HADDE DE: Kartet viser hvor Store Norske (SNSK) har rettigheter til å ta ut mineraler på Svalbard i 2026 kontra 2022. To tredeler av arealet (de gule feltene) er nå falt i det fri. I tillegg vises områder med utmål som tilhører det russiske selskapet Trust Arktikugol og norske Austre Adventfjord.
Store Norske
– Åpner for Russland, USA og Kina
Når områdene faller i det fri, kan retten til å ta ut mineraler gå til selskaper fra hvilket som helst annet land som har signert Svalbardtraktaten.
I dag har det russiske selskapet Trust Arktikugol utvinningsrett i et samlet areal på drøyt 200 kvadratkilometer. Blant annet er dette i Barentsburg, hvor selskapet driver kullgruve.
Svein Jonny Albrigtsen er bekymret for andre staters interesse.
– Selskap fra andre traktatland kan ta områdene hvor Store Norske i dag har utmål. De kan ta prøver av en kullforekomst, si «her vil vi ha et utmål» og slå ned en påle før de møter opp hos Bergmesteren og får utmålet, sier Albrigtsen.
Han mener det åpner for at ikke bare Russland, men også USA og Kina, kan ta kontroll over Svalbard.
– Får de et utmål, får de også rett til å bruke fasiliteter som havna og veiene.
– Staten må ta kontroll
Albrigtsen frykter enda mer for sikkerheten etter at Donald Trump viste interesse for Grønland.
– Tidligere ser vi at Russland har utfordret den norske suvereniteten på Svalbard. Nå bør vi også frykte USA og Kina. Hvis ikke Norge har orden i kortene, sliter vi når stormaktene nå har begynt å krangle.
Albrigtsen ser at mange argumenterer med at utenlandske selskaper ikke vil kunne starte gruvedrift på grunn av de strenge vernereglene på øygruppa.
– Gjennom Svalbardmiljøloven kan myndighetene verne områder. Norske selskaper respekterer denne loven, men ikke utenlandske – russiske, amerikanske og kinesiske selskaper anerkjenner ikke vernereglene. De vil vise til traktaten og bergverksordningen, og vil kunne ta seg til rette.
Albrigtsen mener norske myndigheter nå må åpne for ny kullutvinning eller kartlegging av gull eller kritiske mineraler på Svalbard.
Og det bør gjøres i statlig regi.
– Da har vi kontrollen. Når Store Norske ikke lenger driver gruver på Svalbard, får stormaktene fri tilgang.
Serie om gruvedrift på Svalbard
Arbeidsmanden har i lang tid jobbet med saker om kulldrift på Svalbard. Sakene finner du på frifagbevegelse.no. Her er noe av det vi har slått fast:
Mens staten sier nei til kull fra Svalbard, importerer norske industribedrifter hvert år over en halv million tonn «blodkull» fra Colombia. Kullet tas ut på en måte som skader folk og natur.
Flere norske industriselskap ville heller kjøpt norsk, kortreist kull fra Svalbard om det ble åpnet ei ny gruve.
Klimaforskere sier det ville være mye bedre for klimaet å bruke kull fra Svalbard enn å importere det fra land som Colombia.
Det finnes mer kull av metallurgisk kvalitet på Svalbard, det vil si kull som kan brukes i prosesser for å lage metall.
Forsker sier det vil ta langt tid før norske smelteverk klarer å produsere metall uten kull.
Leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen, sier det er «høl i huet» ikke å ha kulldrift på Svalbard i en sikkerhetspolitisk urolig tid.
Senterpartiet og FrP åpner for ny kulldrift på Svalbard av sikkerhetsmessige hensyn. Høyre støtter kulldrift i privat regi, mens Ap, SV og MDG sier nei.
Det vil ta rundt fire år å åpne ei ny kullgruve på Svalbard, mener tillitsvalgt for gruvearbeiderne. Sjefgeolog i Store Norske anslår minst fem-seks år.
Det finnes også gull på Svalbard, slår geologer fast. Det krever store investeringer å starte opp gulldrift, men kan være lønnsomt.
Myndighetene har ingen kartlegging av hva som finner av mineraler på Svalbard. Det er Store Norske som i praksis har stått for kartleggingen.
