Aslak Bodahl (tekst)

aslak@lomedia.no

Aslak Bodahl

33-åringen som kom til Norge fra Polen sammen med kjæresten sin for sju år siden, er litt motstrøms. 

Ikke bare organiserte Anna Roszkowska seg i Arbeidsmandsforbundet etter ett år i jobben som renholder. Nå har servicelederen blitt tillitsvalgt for 30–35 renholdere i Insider Facility Solutions i Oslo .

Rådet om å bli fagorganisert fikk hun fra en av sine polske venninner i renholdsbransjen.

– Hun sa at jeg måtte bli medlem i forbundet for å være sikret betaling i helgene og ha alle forholdene i arbeidskontrakten i orden hvis det skulle skje noe. Jeg ble overbevist om at dette var veldig nyttig for jobbframtiden min her. Hun hadde helt rett, sier Anna.    

Tre av fire lar være

Det er dårlig stilt med fagorganiseringen blant arbeidsinnvandrere. Fasiten er at tre av fire ikke blir medlem i et forbund.

Organisasjonsgraden blant arbeidsinnvandrere fra land i Sentral- og Øst-Europa er på 23 prosent, ifølge 2021-tall.

En viktig årsak er at mange arbeidsinnvandrere ikke vet hvordan det norske arbeidsmarkedet og organisasjonene i arbeidslivet fungerer.

Språket er også et problem. I en fersk Fafo-rapport står det at manglende språkforståelse er et hinder for verving av nye medlemmer.

– Språkbarrierene og dette med de ulike norske dialektene, er én ting. Det er også veldig mye å sette seg inn i – fra fastlege og skattekort til bankkontoer og regler om sykefravær, forklarer Anna.

– Mange er redde for å spørre. Framfor å prøve å få hjelp, har de bare et ønske om å jobbe, være i fred og ikke blande seg inn i noe. Da blir det jobb, familie og hjem som teller, legger hun til.

Slik ble hun tillitsvalgt

Sommerjobben som renholder sammen med mange studenter og arbeidsinnvandrere på et av Radisson-hotellene i Oslo, var det første bekjentskapet hun fikk med det norske arbeidslivet.

Samboerparet kom hit med hver sin bachelorgrad. For Anna besto universitetsgraden først av lingvistikk og senere historie med vektlegging på skandinaviske land.

Sju år senere er hun både fagorganisert, serviceleder og tillitsvalgt. Anna er et vellykket eksempel på at fagbevegelsen har klart å organisere en arbeidsinnvandrer på denne måten.

Hun har så vidt rukket å bli kjent med sin nye rolle.

Som serviceleder reiser hun rundt til kundene for å lære opp nyansatte og sjekke kvaliteten på renholdet og utstyret.

– Jeg synes vervet som tillitsvalgt passer fint sammen med oppgavene jeg utfører på jobb, sier Anna selv.

Råd til LO-forbundene

Anna er ikke overrasket over at arbeidsinnvandrere faller utenfor det organiserte arbeidslivet. Blant 300–400 ansatte i Insider i Oslo er kun ti prosent medlem av en fagforening.  

Hun mener fagbevegelsen bør gjøre følgende for å få flere fra utlandet til å organisere seg:

• Bli enda mer synlige på sosiale medier som Facebook og Instagram

• Ha apper som forenkler og gjør det mer attraktivt

• Tenke mer digitalt og gå bort fra krøkkete språk på papir

– Alt handler om sosiale medier nå, og da må også fagbevegelsen kjenne sin besøkelsestid. En innbydende fargebakgrunn og korte og enkle forklaringer tror jeg er nøkkelen, sier hun.

Tilbake på skolebenken

Fordelene med å være fagorganisert er mange. Anna gjør så godt hun kan for å overbevise flere.

– Det er flere som kvier seg for å betale fagforeningskontingenten eller vurderer å melde seg ut for å spare penger, men jeg sier at det er umulig å vite hva framtida vil bringe. Det er viktig å ha en trygghet hvis det skjer noe, sier hun.

Innboforsikringen, fagforeningsfradraget og fri rettshjelp til advokat er noen av argumentene hun bruker for å tale medlemskapets sak.

Nå skal hun som fersk tillitsvalgt sørge for at kollegene får seg en klubb på arbeidsplassen sin.

– Jeg gleder meg til å lære om hovedavtalen. Jeg var en god student, og dette blir litt som å vende tilbake til skolebenken, smiler Anna Roszkowska.