ane.borrud@lomedia.no
Det er 116 år siden den første båten med jernmalm fra Sydvaranger Gruve gikk fra kaia i Kirkenes.
Siste gang gruva var i drift, var fra 2009 til 2015. Det endte i konkurs.
Nå skal gruva gjenåpnes.
Målet er at det allerede tidlig neste år skal gå båter med jernmalm fra kaia i Kirkenes.
Finnene skal drifte
I januar i år kom nyheten om at det finske selskapet E. Hartikainen Oy skal drifte dagbruddene i Sydvaranger.
At det er dagbrudd betyr at malmen tas ut under åpen himmel, ikke i en gruve under jorda.
Hartikainen er et finsk familieeid gruveselskap som ble etablert i 1965, som driver seks gruver i Finland.
Alle er dagbrudd, og den største er Terrafame, et av de største dagbruddene i Norden.
Nå, to måneder etter at nyheten kom, er tillitsvalgt Thomas Rundtom positiv.
– De virker seriøse, og er veldig opptatt av at de ansatte skal bo her i regionen, sier han.
Hartikainen skal ha ansvaret for boring, sprengning, lasting og transport i dagbruddene.
– Og de skal opprette et norsk selskap som gruvearbeiderne blir ansatt i. Så nå er det opp til oss å organisere de ansatte så vi får på plass en tariffavtale, slår Rundtom fast.
Kommer raskere i gang
Driftssjef ved Sydvaranger, Thomas Bækø, forklarer hvorfor de valgte å sette ut driften av dagbruddene.
– Vi har et prosjekt som er gryteklart med alle tillatelser og infrastruktur på plass, så vi kan starte opp raskt. Men skulle vi ha drifta bruddene selv, ville det tatt 17 – 18 måneder for oss å få alt på plass.
Én ting er at det er lang leveringstid på maskiner og utstyr. En annen er at det er drøye ti år siden Sydvaranger Gruve stengte sist, i november 2015.
– Vi måtte ha bygd opp en hel organisasjon med ny kompetanse, fra pitt til port, som vi sier.
Eller sagt på norsk: Fra gruva til havna.
Vil ha lokale arbeidere
Når gruva er i full drift, vil det være rundt 250 ansatte i Hartikainen, og 200 i Sydvaranger.
Begge selskapene er i full gang med å utlyse stillinger.
På Hartikainens hjemmeside står det:
«Vi oppfordrer og støtter også søkere i å flytte til Finnmarksregionen, som er et levende og unikt bomiljø.»
En ting som var viktig for Sydvaranger da de valgte det finske selskapet, var nemlig at de ikke ville ha inn et selskap som baserte seg på pendling.
– Vi ville ikke akseptere at det kom inn noen som hadde regna på å fly inn folk, og ikke hadde planer for en lokal organisasjon, sier Bækø.
Driftssjefen forteller at Hartikainen er tydelige på at de vil ha en så stor lokal arbeidsstokk som mulig fra start av, men at det er umulig med 100 prosent.
– Da vi åpna gruva forrige gang, i 2009, var det 20 prosent lokalt ansatte og 80 prosent pendlere. Da gruva stengte seks år senere, var det 80 prosent lokalt ansatte og 20 prosent pendlere.
Forventningen nå er at andelen av lokalt ansatte vil være høyere enn ved forrige oppstart.
– Om det blir 40 prosent lokalt ansatte eller 50 gjenstår å se. Men det skal ansattes 450 mennesker totalt, og det er helt urealistisk å finne alle lokalt i dag. Det må vi bare anerkjenne.
Når kommer de i gang?
Hartikainen skal starte opp sitt arbeid til høsten.
Målet er at de første båtene med malm går fra kaia tidlig i 2027.
Men: Den siste finansieringsbiten er ennå ikke på plass.
– Hvor langt unna er dere å få den siste finansieringsbiten på plass?
– Det kan jeg ikke si noe om, det er markedssensitive opplysninger. Vi har en forventning om at det kommer på plass, men ingenting er klart før alt er klart.
– Er du nervøs?
– Nei, jeg kan ikke si det. Jeg stoler på at vi har et solid og godt prosjekt. Det som derimot gjør meg nervøs, er det store bildet. Hvordan verden utvikler seg, og prisene på energi og logistikk øker.
Ser fram til å kjøre toget igjen
Thomas Rundtom, tillitsvalgt i Sydvaranger, starta å jobbe i gruva i 2009, da gruva gjenåpna. Jobben hans var å kjøre toget som fraktet den grovknuste malmen de åtte kilometerne fra dagbruddet i Bjørnevatn til produksjonsanlegget i utkanten av Kirkenes sentrum.
Da gruva gikk konkurs i november 2015, jobbet han et snaut år i Kirkenes Byggservice, før han igjen starta i gruva i september 2016.
Sammen med rundt ti kollegaer har han holdt maskinpark og utstyr ved like. Eller «holdt gruva varm», som det heter på gruvespråket.
Nå har han trua på at gruva vil starte opp igjen.
– Hartikainen kjøper nye gruvemaskiner til dagbruddet, de leaser ikke. Jeg tror Sydvaranger har mer kontroll på finansieringa enn de kan si.
Derfor føler Rundtom seg rimelig trygg på at det blir en ny gruve-æra i Kirkenes. Og at han igjen skal kunne kjøre malmtoget.
Sydvaranger Gruves historie
1865 Gruveinspektør Tellef Dahll påviste forekomster av jernmalm sør for det som senere ble Kirkenes, men det gikk i glemmeboka.
1900–1905 Etterspørselen etter jernmalm økte kraftig internasjonalt. Nye kartlegginger viste en stor forekomst med et jernmalm-areal på nesten 1,2 millioner kvadratmeter, der forekomsten i Bjørnevatn var den største.
1905 Christian A. Anker fikk utvinningsrett. Tysk, svensk og norsk kapital ble investert.
1910 Første skip gikk med malm fra kaia i Kirkenes.
1948 Staten ble hovedeier.
1997 Driften ble avviklet på grunn av svært lave jernmalmpriser. Samme år fikk Australian Bulk Minerals opsjon på videre drift.
2002 Australian Bulk Minerals kastet kortene. Varanger Kraft og senere Sør-Varanger kommune overtok eierskapet.
2006 Selskapet ble solgt til Tschudi Shipping Company.
2009 Gruva ble gjenåpnet med hovedsakelig australske eiere.
2015 Gruva gikk konkurs 18. november 2015.
2016 Tschudigruppen kjøpte 100 prosent av Sydvarangerprosjektet.
2021 Sydvaranger ble kjøpt opp av Tacora Resources Inc.
2023 Det svenske mineralseksapet Grangex kjøpte gruva. Nå heter selskapet Sydvaranger Mining AS.
2026 Sydvaranger inngikk en driftsavtale med det finske selskapet E. Hartikainen Oy i januar.
Kilder: Sydvaranger hjemmeside, Wikipedia, Digitaltmuseum.no
