André Kjernsli (tekst og foto)

arb-mand@lomedia.no

Thomas Rundtom speider utover produksjonsanlegget til Sydvaranger gruve i Kirkenes. Han er tillitsvalgt for de organiserte i Arbeidsmandsforbundet. 

Rundtom er en av de i alt elleve vedlikeholdsarbeiderne som har tatt vare på anlegget siden konkursen i 2015. 

De har vedlikeholdt maskinpark og utstyr, eller «holdt gruva varm», som man sier i denne bransjen. Som alt annet har heller ikke et produksjonsanlegg godt av å stå ubrukt.

– Vi fungerer vel egentlig som en gjeng med vaktmestere nå, sier Rundtom.  

Oppvokst i Gausdal kom han hit for å avtjene militærtjeneste, og siden har han blitt her.

– Jeg traff noen, sier har og smiler.

Han legger ikke skjul på at han ser frem til å kjøre tog igjen.

– Det gleder jeg meg til, sier mannen som også er ansattrepresentant i bedriften.

Alle vet at det ikke går jernbane til Kirkenes. Men det er ikke det toget han snakker om. Han snakker om malmtoget. Toget som fraktet jernmalmen de 8,5 km fra bruddet i Bjørnevatn til produksjonsanlegget inne i byen, og videre til utskipning i Kirkenes havn.

Det var jobben hans fra 2009 fram til konkursen i 2015. 

Utålmodige: Cato Johansen (til venstre), Marit Nilsen og Thomas Rundtom er alle opptatt av at gruva i Kirkenes må komme i gang igjen.

André Kjernsli

Håpefull

I desember 2023 kjøpte det svenske mineralselskapet Grangex gruva. 

Planen er oppstart av gruvedriften i 2026 og gradvis opptrapping til full produksjon i 2027, med en forventet driftstid på rundt 20–25 år.

Marit Nilsen, distriktssekretær i Norsk Arbeidsmandsforbund avd. 9 Nord, er håpefull med tanke på å få i gang gruvedriften igjen. 

Nilsen tror at selv om konkursen i 2015 var tøff for de ansatte, vil mange av dem som var med i forrige runde søke på jobber i gruva dersom alt går som planlagt.

Det er snakk om 450 stillinger dersom gruva kommer i drift igjen. 

– Jeg er optimist og tror dette går riktig vei, sier Nilsen.

Testet: Boreprøver tatt flere hundre meter ned i fjellet viser at det kan drives gruve i Sydvaranger i 25 år til.

André Kjernsli

Nå handler det om penger

Men hvor langt unna en beslutning om gjenåpning er man?

Thomas Bækø, driftssjef i Sydvaranger Gruve, letter litt på sløret.

– Hele det tekniske underlaget, anbudsprosesser, etc. ble levert 1. september i en gjennomførbarhetsstudie. Det som foregår i disse dager er en ren finansieringsprosess.

Bækø understreker at å samle mange nok investorer er en møysommelig prosess, hvor ingenting er klart før alt er klart.

– Heldigvis for oss er byggeprosessen her liten, gruva og produksjonsanlegget er allerede på plass, understreker driftssjeftssjefen. 

I romjula meldte NRK at den svenske eieren Grangex AB har inngått et strategisk samarbeid med gruvegiganten Anglo American.

– At Anglo American, som har et langt og godt samarbeid med Grangex er med videre er, betyr mye på dette tidspunktet i prosessen. Dette var en kjempegod nyhet, sier Bækø.

Anglo American har sikret seg en eksklusiv rett til all konsentrert jernmalm i gruvens levetid.

– Vi vet nå at vi har solgt hele produksjonen i 25 år til Anglo American. Det har en verdi på omtrent 85 milliarder norske kroner, sier Administrerende direktør i Grangex, Christer Lindquist til NRK.

230 meter: Fra toppen av Bjørnevatn-dagbruddet ned til vannet er det 100 meter, derfra er det 130 meter til bunnen.

André Kjernsli

– Aldri vært så nære som nå

En annen som også ser ganske lyst på fremtiden er formann for drift og vedlikehold, Cato Johansen. Han har også vært med på både opp- og nedturer knyttet til gruva.

– Vi har vært nære gjenåpning flere ganger siden konkursen i 2015, men ikke så nære som nå. Det er lov å være litt entusiastisk, sier han.

Før driften eventuelt kan komme i gang igjen, må det gjøres store installeringer av nytt utstyr som skal tas i bruk for å sikre enda mer effektiv og miljøvennlig produksjon.

– Vi kommer til å leie inn underentreprenører til å gjøre dette. Det må skje fort, vi har ikke tid til å ansette egne folk til de oppgavene, sier Johansen.

Før en oppstart må også vannet i dagbruddet pumpes ut, noe Johansen anslår vil ta seks-syv måneder.

– Noe av det første vi må ha på plass er folk til å bekle gruvetekniske stillinger, fortsetter Johansen, som stort sett har vært ansatt siden 2009.

Et nytt miljøkrav er at når de avslutter et brudd skal området tilbakeføres til slik det var får de begynte.

– Det betyr i praksis at mose, busker og trær som vi fjernet før vi begynte å grave skal på plass igjen. Derfor må vi ta vare på det de årene bruddet er aktivt, sier han.

Jernmalm: Cato Johansen med sluttproduktet, jernmalm fra Sydvaranger.

André Kjernsli

Allerede fått 600 henvendelser

I påvente av en endelig beslutning om å starte opp igjen, har Sydvaranger etablert en rekrutteringsportal. 

Anita Kurthi, HR & Administrasjonssjef i Sydvaranger, Gruve kan røpe at de allerede har mottatt 600 henvendelser.

– Det sier litt om interessen og at mange heier på prosjektet, sier hun.

I Kirkenes, som i resten av landet, finner man en økende andel unge voksne som står utenfor arbeidslivet. 

Kurthi håper Sydvaranger etter hvert kan ansette en del av disse.

– Den første stillingsannonsen skal etter planen ut i januar 2026, da kommer vi til å søke etter gruveteknikere, røper hun.

Gruvedrift er en komplisert logistikk­operasjon, derfor trenger man folk som har kompetanse på landmåling, miljø, HMS, geologi og en rekke andre fagfelt i tillegg til de tradisjonelle gruveoperatørene.

– I en del roller kan vi ta inn ufaglærte og drive internopplæring, i andre roller kan det være krav om en doktorgrad, forklarer HR-sjefen.

En gjenåpning av gruvedriften vil skape store ringvirkninger i arbeidsmarkedet i regionen. Bedriften anslår at det vil være rundt 450 ansatte ved full drift. Det er 80 ulike stillingstyper som skal bemannes. 

– Gjenåpning av Sydvaranger betyr at også våre lokale underleverandører må ansette og kanskje utdanne flere folk. Det vil bli et stort løft for mange, sier Kurthi.

Stor interesse: – Over 600 personer har meldt sin interesse, det lover godt. Planen er å lyse ut de første stillingene i januar 2026, sier Anita Kurthi, HR & administrasjonssjef i Sydvaranger.

André Kjernsli

Lokalsamfunn som stopper opp

Bjørn Johansen er regionleder i LO Troms og Finnmark, med kontor i Kirkenes.

Han forteller om et lokalsamfunn som holder på å stoppe opp. 

– Får vi ikke i gang gruva nå, vet jeg ikke hvordan det skal gå med Kirkenes og Øst-Finnmark. Dette er akkurat hva vi trenger, sier han.

Tidligere levde det lokale næringslivet godt på storhandel fra russere som la igjen millioner av kroner i Kirkenes. Men så kom sanksjonene mot Russland.  

Antall anløp fra russiske fiskefartøy falt kraftig. Det mekaniske verkstedet Kimek, mistet en stor del av kundegruppen. Butikker stenger. 

Aktiviteten er lav, og folk flytter. 

– La det være helt klart; Vi støtter sanksjonene. Men hadde det ikke vært for de ukrainske flyktningene hadde vi hatt enda færre innbyggeren i regionen, sier han.

Han understreker at en gjenåpning av Sydvaranger Gruve ville vært en muskel som hadde fått dette samfunnet i gang igjen. 

– Vi snakker om 450 arbeidsplasser pluss ringvirkninger.

Bjørn Johansen ser seg rundt i resepsjonen på hotellet der vi sitter. En stor gruppe asiatiske nordlysturister er i ferd med å sjekke inn. 

Turistnæringa opplever vekst, det er vel og bra. Men Johansen gjentar viktigheten av å få i gang Sydvaranger-gruva, og hvor nærme de nå er.

Johansen mener myndighetene bør være mer offensive i forbindelse med oppstarten av gruva.

Ny giv: Bjørn Johansen, LO sin regionleder i Troms og Finnmark, mener en gjenåpning av gruva er livsviktig for Kirkenes-samfunnet.

André Kjernsli

– Trenger mer enn kuler og krutt

Myndigheter har lovet en milliardsatsing på forsvaret i regionen.

Dette vil bety økt militær aktivitet, fra både norske og internasjonale styrker, på allerede dårlige fylkesveier.

Norge skal bruke 5 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar og sikkerhet. 1,5 av disse skal være til såkalt «andre sikkerhetsrelaterte tiltak». 

Johansen forventer at noen av disse tiltakene vil være en solid opprustning av fylkesveiene.

– Det hjelper ikke med kuler, krutt og stridsvogner dersom de ikke har veier å kjøre på.

Han fortsetter;

– Kjører du inn i Russland mot Murmansk er veiene både breie og fine. Her i Kirkenes må Strømsbrua, eneste bilvei mellom Kirkenes og flyplassen, nå lys-reguleres fordi den er i ferd med å falle sammen.

Utsikt: Fra vinduene i produksjonsanlegget ser du rett ut på Kirkenes sentrum.

André Kjernsli

Vil ha fastboende

Interessen for en mulig oppstart av gruva er stor, og Johansen er overbevist om at de vil klare å få tak i nok kvalifisert personell. 

Forventningen til at gruvearbeiderne skal bo i Kirkenes, og ikke pendle dit, er store. 

Da gruva startet opp igjen for drøyt 15 år siden var 80 prosent av dem som jobbet i gruva pendlere. Da konkursen kom i 2015 var 80 prosent av de ansatte fast­boende. 

– Det er sånn vi vil ha det, men skal folk bo her er det mer enn gruva som må rustes opp. Det hjelper ikke med gratis barnehage dersom folk ikke har jobb, understreker LOs mann i Kirkenes.