aslak@lomedia.no
jan.erik@lomedia.no
Vi møter Maja på Kiwi-butikken på Helsfyr i Oslo. Hun skal handle til dagens middag. Renholderen vurderer den ene matvaren opp mot den andre. Hun kan stå lenge og skille på prisene i butikken.
For de fleste er dette gjenkjennelig, men Maja jobber også i et lavlønnsyrke. Nest etter Sveits har Norge Europas dyreste mat, og det siste året har prisene skutt i været. Vi må 40 år tilbake i tid for å finne lignende tilstander.
Sparepenger siden januar
Maja har vært renholder i 14 år og tillitsvalgt nesten like lenge. Pengene strekker ikke til for moren og datteren hennes på 11 år.
Maja ønsker ikke å oppgi etternavnet sitt.
– Det er ganske rart å jobbe hundre prosent og gå i minus hver eneste måned. Siden januar har jeg måttet bruke av sparepengene mine for å være på plussiden før neste lønn kommer inn på konto, sier hun til FriFagbevegelse.
Det er prisstigningen på mat som har hatt størst innvirkning på inflasjonen. Bare i løpet av det siste året har matvareprisene steget med 6,1 prosent.
Ingen andre varegrupper har hatt en høyere prisvekst, ifølge oversikten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i perioden mars 2023 til mars 2024.
Smør er for eksempel blitt over 50 prosent dyrere enn for fem år siden. Også tomater, laks, ørret, pærer, melis, sukker og olivenolje har økt mye i pris, ifølge prisstatistikken fra SSB.
Resultatet: Dagens innkjøp av matvarer for Maja etter turen i Kiwi-butikken.
Jan-Erik Østlie
Blidgjør datteren
Maja og datteren skal ha fersk laks og ris, sammen med grønnsaker, til middag. Laks er nemlig den eneste fisken som datteren er begeistret for.
Derfor tar hun seg råd til å kjøpe den mest populære fisken på det norske middagsbordet – selv om prisen på denne ferskvaren har steget nesten 22 prosent det siste året.
– Jeg så ikke så nøye på prisene før, men nå følger jeg ekstra godt med, sier Maja idet hun legger de to pakkene fra Lerøy på til sammen en halv kilo opp i handlevognen.
Hver pakke på 250 gram koster 59,90 kroner og er rimeligere enn aluminiumspakka med laks på en halv kilo til 169 kroner.
– Laks er veldig dyrt, og budsjettet tåler ikke mange utskeielser som dette, men datteren min elsker denne middagen. Nå blir hun garantert veldig glad, forteller hun.
Maja holder igjen på det meste. Innkjøpene er derfor nøye planlagt.
Med en gang de automatiske dørene til butikkene åpner seg – og alskens matvarer i hyllene kommer til syne – har hun en plan.
– Jeg har notert alt på forhånd og er en flittig bruker av Kiwis notatlapper, smiler hun.
Jan-Erik Østlie
Kutt i matbudsjett
Sommerferien i Syden har hun ikke råd til, og feriepengene hennes går rett inn på sparekontoen.
Hun har også måttet kutte i matbudsjettet som beløper seg til 5.000 kroner i måneden.
Biff, brus, gresk yoghurt og ferskpresset juice er noen av varene som ikke går igjen på handlelista lenger. Selv ikke et restaurantbesøk med venninner, eller en kafélunsj i helgene, er noe hun vanligvis tar seg råd til.
Lite illustrerer tendensen med dyrtida bedre enn budsjettet til Maja. Det viser at de faste kostnadene har økt med over 4.000 kroner de siste to årene – fra 16.000 kroner i måneden til over 20.000 nå.
Ved siden av pengene som går med til mat hver måned, er det først og fremst utgiftene til boliglånet og felleskostnadene som har steget mest.
Lønnsøkning fra 1. mai
Årets lønnsoppgjør for renholderne er akkurat ferdig. Maja, og alle andre renholdere i private renholdsbedrifter som har tariffavtale, går opp 11,50 kroner i timen. I løpet av et år blir det over 22.000 kroner.
– Om det er nok vil tiden vise. Kanskje rentene endelig vil gå ned? Det vil hjelpe mye, sier Maja.
Tillegget for fagbrev økes fra 13,50 kroner til 14,50 kroner etter årets lønnsoppgjør. Maja er godt i gang med sitt fagbrev, men ikke ferdig.
– Med enda en krone i fagbrevtillegg, må jeg se å bli ferdig med mitt.
