oystein@lomedia.no
– Hvis vi ikke får gjennomslag, kan det absolutt bli streik.
Det sa Brede Edvardsen, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, før lønnsforhandlingene med NHO Service og Handel startet i april.
Økt kjøpekraft
Renholderne i Arbeidsmandsforbundet gikk inn i forhandlingene med to hovedkrav. Det ene er økt kjøpekraft.
Edvardsen setter lønnsoppgjøret i sammenheng med dyrtida vi er i.
– Alt har blitt dyrere. Mat, strøm, husleie. For at folk skal kunne leve av lønna si, må lønnsnivået holde tritt med prisstigninga ellers i samfunnet, sier han.
Renholdere har i flere år fått egne lavtlønnstillegg, men Edvardsen mener utviklingen likevel går feil vei.
– Renholderne ligger under 90 prosent av en industriarbeiders lønn og kommer seg ikke opp derfra. De er fanget i lavtlønnsfella, sier han.
En renholder med over 10 års ansiennitet tjener 250,49 kroner i timen.
En renholder i full jobb, som jobber 1950 timer i løpet av et år, tjener dermed 488.455 kroner i året.
En renholder som har fagbrev, får 14,50 kroner ekstra i timen, og årslønna for full stilling med 10 års ansiennitet og fagbrev er 516.700 kroner.
Brede Edvardsen, leder i Norsk Arbeidsmandsforbund.
Jan-Erik Østlie
Forskuttering av sykepenger
Det andre kravet er forskuttering av sykepenger.
Arbeidsmanden har undersøkt de største renholdsfirmaene der bedriften er organisert i NHO Service og Handel, og ingen av renholderene der har forskuttering av sykepenger.
– Når sykepengene uteblir, får det store konsekvenser i lavlønnsbransjer som renhold. Mange lever fra lønning til lønning. Da kan manglende inntekt bety problemer med å betale husleie eller mat, sier forbundsleder Edvardsen.
I lønnsoppgjøret for industrien, det som kalles frontfaget, ble det i år avtalt forskuttering av sykepenger i minst fire måneder.
Det samme ble oppnådd i byggfagene, som også er et oppgjør mellom partene LO og NHO.
Brudd i forhandlingene
Men selv om industrien og byggfagene har fått på plass forskuttering av sykepenger, er det ikke alle arbeidsgivere som er enig i at dette skal inn i tariffavtalene.
Ansatte i hotell- og restaurant, som er organisert i Fellesforbundet, er i skrivende stund i streik blant annet for å få forskuttering av sykepenger i tråd med frontfaget.
Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel ble heller ikke enige om forskuttering, og allerede ved lunsjtider dag to av forhandlingene ble det brudd.
Det betyr at partene stanser forhandlingene fordi de ser at de ikke blir enige på egen hånd. Neste skritt er å be Riksmekleren om hjelp.
Frontfaget splitter
Arbeidsmandsforbundet og NHO Service og Handel står steilt på hvert sitt synspunkt:
Lederen av Arbeidsmandsforbundet mener forskuttering av sykepenger er en naturlig følge av frontfagsoppgjøret tidligere i år.
Han reagerer på at arbeidsgiversiden ikke vil følge opp dette.
– Når det er forhandlet fram en enighet i frontfaget, er det et brudd med praksis slik det har vært tidligere dersom dette ikke følges opp i de øvrige forhandlingene. Det er selve prinsippet i frontfagsmodellen, sier Edvardsen.
Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Vegard Einan, er helt uenig.
– Det er lønnsfastsettelsen som er det norske frontfagets utgangspunkt, sier han. Det er den modellen LO og NHO har stått sammen om i tiår. Om LO mener denne modellen skal utvides, er det ikke vi i NHO som har endret mening.
Arbeidsgiversiden vil ikke gå med på å forskuttere sykepenger.
– Vi på arbeidsgiversiden er tydelige på at det sosiale sikkerhetsnettet er statens og Navs ansvar, ikke et ansvar for næringslivet og små og mellomstore bedrifter, sier han.
Vegard Einan, administrerende direktør i NHO Service og Handel, avviser at forskuttering av sykepenger følger av frontfaget – før et lønnsoppgjør som kan ende i konflikt.
Moment Studio
Til riksmekleren
Partene skal møtes hos Riksmekleren 8. mai.
Edvardsen understreker at Arbeidsmandsforbundet alltid møter til mekling med håp om å finne en løsning, men erkjenner samtidig at faren for konflikt er reell:
– Ja, det er en fare for streik. Absolutt.
Forskuttering av sykepenger
Arbeidsgiver skal betale sykepenger de 16 første dagene av en sykemelding. Deretter kan bedriftene betale sykepengene over lønnsslippen, det betyr at du får lønna di som vanlig.
Det kalles forskuttering av sykepenger, fordi arbeidsgiver i etterkant får pengene igjen fra Nav.
Hvis ikke arbeidsgiver betaler ut sykepengene, må den som er sykmeldt sende inn sykemeldinga til Nav, og vente på utbetaling derfra. Det kan ta tid å få sykepengene utbetalt.
Hvis det ikke står i tariffavtalen at arbeidsgiver skal forskuttere sykepengene, er det opp til bedriften om den vil gjøre det eller ikke.
Hvis det står i tariffavtalen at bedriften skal forskuttere, så må bedriften gjøre det.
