camilla.yndestad@lomedia.no
Nordic Mining har fått tillatelse av staten til å deponere 170 millioner tonn gruveavgang i Førdefjorden i Vestland.
Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at tillatelsen til sjødeponi er i strid med EUs regler.
I januar tapte de søksmålet mot staten, der Oslo tingrett slo fast at tillatelsen til sjødeponi i Førdefjorden i forbindelse med gruvedrift på Engebø er gyldig.
Miljøvernorganisasjonene anket dommen til lagmannsretten, med en anmodning om at saken først skulle bli forelagt den overnasjonale Efta-domstolen. Det sa lagmannsretten ja til.
I begynnelsen av mars kom dommen fra Efta-domstolen i Luxembourg. Hvem som har trukket det lengste strået gjenstår å se.
– Dommen gir ikke noe klart svar. Jeg ble ikke så mye klokere. Naturvernforbundet er glade, men sånn som jeg ser det, er det uvisst om miljøvernerne har grunn til å juble, sier leder i Norsk Arbeidsmandsforbund, Brede Edvardsen.
Hva sier dommen?
Er gruvedrifta på Engebø så viktig at man kan akseptere at gruveavfallet deponeres i Førdefjorden? Eller sagt på jurist-språk: Hvilke tvingende allmenne hensyn gjør at man kan akseptere sjødeponi?
Efta-domstolen slår fast at hensynet til fortjeneste i seg selv ikke er en overordnet samfunnsinteresse, og dermed ikke er grunn god nok til gruvedrift.
Men den slår også fast at den sosiale eller økonomiske situasjonen i et bestemt område kan, på visse vilkår, utgjøre tvingende allmenne hensyn. For eksempel at sysselsetting sikrer bosetting, og hindrer fraflytting og sosial nød.
I Engebøfjellet i Sunnfjord ligger store forekomster av titanmalmen eklogitt som inneholder mineralene rutil og granat.
Dommen sier også at utvinning av rutil kan være et tvingende allment hensyn.
Rutil er råvaren i produksjon av titanmetall, og titanmetall er på EUs liste over strategiske råvarer for å sikre trygg og bærekraftig forsyning av kritiske råvarer.
Men dette gjelder bare så lenge rutilen blir solgt til land i EØS-området, altså Europa.
Efta-dommen understreker gang på gang at det kreves en avveining i hvert enkelt tilfelle om de interessene som står på spill for å fastslå om det foreligger et tvingende allment hensyn.
Hva sier eksperten?
Jan Fridthjof Bernt er professor ved Universitetet i Bergen og en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett.
Han uttaler seg om dommen på et helt overordnet nivå, men understreker at dette er en dom som ikke overprøver tingrettsdommen, men er en prinsipiell rådgivende uttalelse om hvordan EU-direktivene om dette skal forstås.
– Det er en uttalelse om krav til den saksutredning og begrunnelse som må ligge i bunn for en tillatelse som denne. Da er budskapet ganske klart: Hensynet til bedriftsøkonomisk lønnsomhet kan ikke begrunne utslipp med betydelig potensiale for miljømessige skadevirkninger.
Han legger til at tillatelse i tilfelle må begrunnes ut fra mer overordnede samfunnshensyn som kan rettferdiggjøre begrensede skadevirkninger i den konkrete sammenhengen.
– Dette er da det vurderingstema Regjeringsadvokaten og lagmannsretten må forholde seg til i ankesaken, sier Bernt.