merete.holtan@lomedia.no
– Jeg ble så sint. En måned sendte jeg inn klage til Nav en gang i uka, forteller Turid Fagereng.
Hun er sikkerhetskontrollør på flyplassen i Mosjøen og ansatt i vaktselskapet Avarn Security Aviation. Der får ingen, verken ledere eller ansatte «på gølvet», utbetalt sykelønn gjennom arbeidsgiver.
Isteden må de søke om sykepenger fra Nav, hvor behandlingstiden kan være uforutsigbar.
Da Turid Fagereng var syk, levde hun i konstant bekymring for om pengene kom inn på konto.
– Usikkerheten gjør folk sykere. Jeg tror mange hadde kommet raskere tilbake i arbeid hvis de hadde fått sykelønna gjennom jobben, sier hun.
Behandles ikke likt
Når du blir sykmeldt, betaler arbeidsgiver lønna di de første 16 dagene. Deretter overtar Nav.
I dag fortsetter likevel enkelte arbeidstakere å få sykelønna over lønnsslippen etter de 16 dagene. Det kalles forskuttering av sykepenger, fordi arbeidsgiver i etterkant får pengene igjen fra Nav.
Andre må sende inn sykmeldinga si til Nav og vente på utbetalinga derfra.
Det er urettferdig, mener LO og Arbeidsmandsforbundet. Et av hovedkravene i årets tariffoppgjør er at alle får forskuttert sykelønna.
Arbeidstakersida har signalisert et nei til dette. Det opprører Turid Fagereng.
– Det er to ting jeg ikke skjønner: Hvorfor skal det ta så langt tid å få pengene fra Nav? Og hvorfor kan ikke bare arbeidsgiver ta kostnaden og betale ut sykepengene – de får dem jo igjen?
Hun legger til:
– Å vente på utbetaling, er en bekymring den syke ikke skal ha. Folk blir psykisk sykere av ikke å ha en inntekt.
Avarn: Fagereng er sikkerhetskontrollør på flyplassen i Mosjøen og ansatt i vaktselskapet Avarn Security Aviation
Morten Eriksen
Ulik praksis
I 2020 fikk Turid Fagereng og de andre i vaktbransjen inn i tariffavtalen at alle i samme bedrift skal behandles likt: Får en leder sykelønna fra arbeidsgiver, skal også en sikkerhetskontrollør eller vekter få det.
Men Turids bedrift har skilt virksomheten ut i ulike selskaper, hvor reglene praktiseres ulikt. I Aviation-delen, der sikkerhetskontrollørene jobber, må de ansatte søke Nav om sykepenger.
I morselskapet Avarn Security derimot, får arbeidstakerne sykepengene over lønnsslippen.
Hun kan ikke forstå hvorfor det skal være forskjell på folk.
– At noen i Avarn-konsernet får forskuttert sykepenger mens andre ikke får, det burde ikke vært lov. Hva er det som gjør at de får det og ikke vi i Aviaton?
– Hadde ikke gått
For Turid betydde søknadene til Nav måneder med bekymring og frustrasjon når helsa var som verst.
Det var i mars 2025 at hun ble sykmeldt fra stillingen som sikkerhetskontrollør i 60 prosent. De første 16 dagene kom lønna inn fra Avarn Security Aviation som vanlig.
Deretter måtte hun søke Nav om penger, men ingenting kom.
Fra 12. april til 5. mai sto hun uten lønn. I månedene som fulgte, kom sykelønna ifølge Turid i «hytt og vær».
– En måned kunne jeg få tre små utbetalinger, en annen ingen. Jeg visste aldri når pengene kom, og det var hele tiden et etterslep.
– Hvordan løste du det?
– Jeg har heldigvis en mann som tjener penger, men det er ikke noe gøy å leve på andre. Vi måtte flytte rundt på penger og klarte å betale regningene, men det hadde ikke gått om jeg levde alene.
Henvist til sosialstønad
Sinnet bygde seg opp i Turid.
– Så jeg begynte å klage til Nav. Tenkte at «nå skal jeg gi de litt arbeid, det må jo synes et sted at systemet ikke er bra».
I en periode sendte hun inn klager på Nav-sida en gang i uka.
– Til slutt ringte de meg fra klageservice. Da tenkte jeg: «De får bare stå i det.»
– Hva sa Nav om klagene?
– At jeg kunne søke sosialstønad om jeg ikke klarte å betale regningene! Og at jeg hadde gjort en feil den første gangen jeg søkte, det var derfor det tok tid i starten. Men det hadde jeg ikke fått vite om jeg ikke klaget.
Tilbake: Turid Fagereng orket ikke tanken på å gå over på AAP. Nå er hun tilbake i 60 prosents stilling på flyplassen.
Morten Eriksen
Orket ikke klage mer
Utbetalingene fra Nav fortsatte å komme uregelmessig, men utpå høsten i fjor ga Turid opp å klage.
– Jeg orket ikke mer, jeg lot det bare gå. Jeg vet fremdeles ikke om jeg har fått det jeg har krav på – det er vanskelig å vite når utbetalingene er så uoversiktlige.
Turid er nå tilbake i 60 prosents stilling på flyplassen. Hun er også tillitsvalgt for kolleger lokalt og regionalt, og har jobbet for å tilrettelegge turnus både for seg selv og andre for at folk skal kunne stå i jobb.
Det har hun klart, og er nå tilbake i 60 prosent stilling.
– Jeg orket ikke tanken på å gå over i AAP og være avhengig av Nav.
Hun kom til stillingen som sikkerhetskontrollør fra en jobb i helsevesenet. Der var kommunen arbeidsgiver, og hun fikk sykelønna over lønnsslippen.
– Jeg har vært sykemeldt før, og ante ikke at det kunne være så vanskelig å få lønn.
– Nav kan ikke holde på sånn
Kjell Frode Vik, administrerende direktør i Avarn Security, bekrefter at det er ulike ordninger for forskuttering av sykepenger i morselskapet og datterselskapet.
– Jeg forstår godt at det er en stor belastning for den ansatte å få sykelønn gjennom Nav. Så ja: Hvorfor kan ikke bedriften bare forskuttere sykelønna for alle når vi får pengene igjen fra Nav?
Det handler ikke om vilje, men om risiko, svarer Vik:
– I dag risikerer vi å forskuttere sykepenger over lang tid for så å få avslag på refusjon eller få en avkortet sum tilbake fra Nav. Da står virksomheten igjen med kostnaden eller må kreve pengene tilbake fra ansatte, også fra personer som har sluttet.
Han legger til:
– Vi må se på rotårsaken til at dette ikke fungerer: at Nav bruker så lang tid på å betale ut sykepenger. De kan ikke holde på sånn.
– Men hvorfor er det ulik praksis i selskapene deres? Burde det ikke være likt for alle?
– Hos oss er det rett og slett hvert forretningsområde som prøver ut forskjellige metoder. Det er mye saksbehandling forbundet med forskutteringen.
Kostnaden for saksbehandlingen gjør at Avarn Security-direktøren ikke støtter arbeidstakersidas krav om forskuttering for alle.
– NHO forhandler for alle bedrifter innenfor service og handel, og det er ikke alle firmaer som har ressurser til å forskuttere sykelønn.
– Når dette likevel skjer: Hvorfor er det den enkelte arbeidstaker, og ikke bedriftene, som skal ta byrden?
– Vi erfarer at den enkelte gjerne har mer gjennomslagskraft overfor Nav enn en bedrift, sier Kjell Frode Vik.
