JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Vi godtar ikke reallønnsnedgang

– Vi godtar ikke reallønnsnedgang

95 prosent: Vekternes mål er at lønna skal være 95 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

95 prosent: Vekternes mål er at lønna skal være 95 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

95 prosent: Vekternes mål er at lønna skal være 95 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Vekterne klarte ikke å bli enige om ny lønn med arbeidsgiverne. Hvis de ikke blir enige hos Riksmekleren, blir det streik.

ane.borrud@lomedia.no

Vekternes mål har i mange år vært at vekterlønna skal nærme seg en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, nærmere bestemt 95 prosent av denne.

– Dette har vært vårt langsiktige mål i mange år, og vi kommer ikke til å gi opp det, slo forbundssekretær Terje Mikkelsen fast før partene satt seg ved forhandlingsbordet tirsdag 23. april. 

Natt til torsdag ble det brudd i forhandlingene mellom Norsk Arbeidsmandsforbund og NHO Service og Handel om ny vekteroverenskomst. Oppgjøret går dermed til mekling. 

Dersom partene ikke blir enige i meklingen, blir det streik. 

Vekterne streiket både i 2010, 2012 og 2020 for å få gjennomslag for kravet. Ved forrige hovedoppgjør, i 2022, kom partene til enighet uten å måtte be om hjelp hos Riksmekleren. 

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det i underkant av 10.000 vektere her i landet. Nesten 4.000 av dem jobber i en bedrift med tariffavtale og er medlemmer i Arbeidsmandsforbundet. 

Rundt 430.000 i årslønn

En vekter som jobber fulltid, som har maksimal ansiennitet og som jobber 37,5 timers uke, tjener 220,72 kroner i timen. Det er rundt 430.000 kroner i året.

I 2016 var lønna 90,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men etter det sank lønningene sammenlignet med industriarbeiderne. Da vekterne gikk til streik i 2020, var prosenten falt til 88,4.

Etter det har andelen falt ytterligere, og i dag tjener en vekter 87,5 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. 

Derfor må vekterne få et kraftig lønnshopp, mener Arbeidsmandsforbundet. 

Forbundsleder Brede Edvardsen ledet forhandlingene.

– Vi klarte ikke å komme til enighet i forhandlingene om ny overenskomst for vektere, på tross av forhandlinger flere timer på overtid, sier Edvardsen på forbundets hjemmeside.

Han påpeker at vekterne har hatt en kraftig reallønnsnedgang over flere år.

– Vi godtar ikke at denne trenden fortsetter, slår han fast. 

Mer for å jobbe natt og helg

For 22 år siden, i 2002, var nattillegget på 20 kroner per time og helgetillegget på 40 kroner. Siden har det omtrent stått stille. Utgangspunktet for vårens oppgjør er 28 kroner for natt og 48 kroner for helg.  

Nattillegget betales mellom klokka 21:00 og 06:00, mens helgetillegget betales fra lørdag kl. 18.00 til mandag kl. 06.00. 

Vektere vil at beløpene skal opp, og at helgetillegget skal starte tidligere på lørdagen enn i dag. 

For to år siden var et av kravene mer i natt- og helgetillegg, men det fikk ikke vekterne gjennomslag for. 

Ifølge forbundssekretær Terje Mikkelsen har vekterne en forventning om å få opp disse tilleggene under årets lønnsforhandlinger.

– For så lenge det er et fast kronetillegg blir det reelt sett mindre år for år, sa han før forhandlingene startet.

26.04.2024