STORE VERDIER I JORDA: Rare Earths Norway (REN) er den største kommersielle aktøren som vil drive gruve på Fensfeltet i Telemark, og har rettigheter til 90 prosent av feltet, På dette bildet, tatt av regiongeolog Sven Dahlgren, er forekomsten av sjeldne jordarter markert i blått.
Sven Dahlgren
merete.holtan@lomedia.no
Under bakken, på Fensfeltet i Nome kommune i Telemark, har man lenge antatt at det ligger store konsentrasjoner sjeldne jordarter.
De sjeldne jordartene består av en gruppe metaller som den moderne industrien – og ikke minst det grønne skiftet – er helt avhengig av.
6. juni kunne gruveselskapet Rare Earths Norway (REN) melde om et avgjørende funn.
Etter tre års boring ned på nesten 500 meters dyp i feltet, har geologene nå fått svaret:
– Vi har fått dokumentert at Fensfeltet har Europas største forekomst av sjeldne jordarter – med god margin. Dette er verdensklasse og en milepæl ikke bare for oss, men også for lokalsamfunnet i Nome, for Norge og for Europa, sa sjefgeolog i Rare Earths Norway, Trond Watne, på en pressekonferanse.
Daglig leder Alf Reistad la til at ressursen viser seg å være fem ganger større enn den nest største forekomsten i Europa, som ligger i Kiruna.
– Vi er også blant de aller største i verden. Jordartene på Fensfeltet kan bli det viktigste bidraget Norge kan gi til det grønne skiftet i Europa.
Sikter mot 2030
De sjeldne jordartene skal blant annet brukes i produksjon av kraftige magneter som blant annet skal få elbiler og vindmøller til å fungere bedre.
EU har anslått at etterspørselen etter sjeldne jordarter til bruk i nettopp disse magnetene blir så mye som tidoblet fram mot 2050.
Men satsingen er ikke billig.
Rare Earths Norway planlegger en pilotfabrikk til 300 millioner kroner, mens full gruvedrift og industrianlegg kan kreve en investering på 10 milliarder kroner.
Eierne har forpliktet seg med en hel del egenkapital, men selskapet trenger også støtte fra staten. I tillegg ønsker Rare Earths Norway seg rask saksbehandling og effektive virkemidler for å få driften i gang.
Det tar nemlig tid å kartlegge ressurser, få de rette tillatelser, innhente kapital, utvikle teknologi, få fasiliteter på plass og også sørge for at det er nok strøm i nettet. Skulle det bli gruvedrift på Fen, kan det ta enda 10–15 år før produksjon av jordartsmetallene er på plass.
– Som å være forelder på ultralyd
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) var til stede på pressekonferansen. Hun lovet ingenting konkret fra talerstolen, men ga uttrykk for sin begeistring for funnet på Fen:
– Det å være her nå, er som å være blivende foreldre på ultralyd: Vi har lenge visst at Fensfeltet er lovende, men nå er vi helt sikre. Vi ser på et nytt industrieventyr, sa Myrseth, og fortsatte:
– Dette betyr nye arbeidsplasser, innovasjon og utvikling i Nome i Telemark og i Norge. Sjeldne jordarter kan bli en ny, norsk paradegren. Som næringsminister er det min første prioritet å bidra til arbeidsplasser og verdiskapning her hjemme. Og det som skjer i Telemark, er inspirerende.
Næringsminister Cecilie Myrseth.
Jan-Erik Østlie
