ane.borrud@lomedia.no
– Dette er kjempebra, sier Ole Erik Hønsvik om at veldig mange flere vektere nå kan få helsesjekk dekket av arbeidsgiver.
Han innrømmer at han kanskje ikke er verdens beste til å ta vare på egen helse.
– Du veit. Mann 35 fra bygda. Vi går ikke til legen, smiler han.
Men dette tilbudet skal han benytte seg av.
Står opp 03:00
Hønsvik er 35 år, og er tillitsvalgt for flyplassvekterne på Værnes. Han jobber fulltid, i en turnus der halvparten av vaktene begynner klokken 04:00 om morgningen. For å rekke jobben står han da opp klokken 03:00.
– Jeg blir aldri vant til å stå opp så tidlig, og blir trøtt og sliten av å ha mange tidligvakter. Det er ikke bra for kroppen, det kjenner man jo, sier han.
Hønsvik har funnet en søvnrytme som fungerer for ham.
– Jeg deler opp søvnen min, og sover tre-fire timer før jobb, og noen timer etter. Jeg vet det ikke er bra, men det passer for meg, foreklarer han.
Økt helserisiko med nattarbeid
Det er forsket på nattarbeids påvirkning på helsa. For noen år siden publiserte Arbeidstilsynet en rapport med arbeidsmedisinske kommentarer om arbeidstid.
Her kan man lese at nattarbeid øker risikoen for kroniske søvnproblemer og andre helseproblemer, spesielt i fordøyelsessystemet og i hjerte- og karsystemet (angina, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt). Skift- og nattarbeid øker også risikoen for diabetes.
Det er forskning som kan indikere at nattarbeid kan gi kreft i bryst, prostata og tykk- og endetarm. Det er sterkest indikasjon for årsakssammenheng for brystkreft.
Kjente mer etter hvert
Da Hønsvik begynte som vekter for to år siden, tenkte han at turnusen ikke ville gi ham noen problemer.
– Men etter hvert har jeg kjent at kroppen begynner å reagere på arbeidstidene. Jeg er sliten, og hodepinen kommer oftere. Jeg kjenner meg tommere og tommere for hver gang jeg må opp klokken 03:00.
Nå kan han be om å få helsekontroll av arbeidsgiver. Det kunne han ikke slå i bordet med, med overenskomsten for 2022 – 2024. Der sto det at «Arbeidstaker med arbeidstid mellom kl 2100 og 0600 skal gis tilbud om helsekontroll i henhold til Arbeidsmiljølovens § 10-11 (7)».
I overenskomsten for 2024 – 2026 vil det stå:
«Arbeidstaker som starter eller avslutter sin arbeidsdag innenfor tidsrommet 00:00 – 06:00 i fast turnus, skal gis tilbud om helsekontroll i henhold til Arbeidsmiljøloven § 10-11 (8). Dette gjelder også arbeidstakere som hovedsakelig arbeider om natten.»
– Hva synes du om dette?
– Det er kjempebra! Og det betyr at så å si alle vektere som jobber på flyplass vil kunne be om helsekontroll.
Tilbudet må brukes
Nå er han opptatt av at budskapet må spres.
– Folk må bli obs på at vi har fått dette tilbudet. Hvis folk ikke veit om det, er det ingen som vil be om helsekontroll. Derfor er det veldig viktig at det kommer fram, slår han fast.
Selv han, mann 35 fra bygda, skal be om å få en helsesjekk.
– Det hadde jo vært typisk meg å ikke gjøre det. Men nå har jeg latt det synke litt inn. Så jo – jeg skal gjøre det. Når jeg får summa meg litt.
Dette er den nye lønna:
Det gis et tillegg på kr 13,50 per time på alle grunnlønnsatser fra 1. april 2024.
Dermed øker timesatsen for en vekter som full ansiennitet fra 220,72 kroner til 234,22.
Med et årsverk på 1950 timer, blir det drøye 26.000 kroner mer i året.
Timelønnssatsene økes med kr 2,00 fra 1. april 2025 i tillegg til det som blir resultatet i mellomoppgjøret 2025.
Matpengesatsen øker med 11 kroner, fra 96 til 107 kroner.
Matpenger skal betales dersom vekterne jobber overtid som varer minst to timer, og tilsvarende beløp ved varighet over fem timer. Men det er bare hvis selskapet ikke skaffer mat.
