Det går ikke en dag uten at det er noen som bestiger Gaustatoppen, Telemarks høyeste fjell som ruver 1883 meter over havet. Eller i hvert fall prøver. Dette fjellet trekker folk til seg uansett vær, slik det har gjort i over 200 år.
Heldigvis er det innsiden av Gaustafjellet denne journalisten er mest opptatt av denne dagen. At dette fjellet spilte en viktig rolle i flere ti-år etter den andre verdenskrigen, er det mange som fortsatt ikke vet. Dette, og mye annet, skal hovedtillitsvalgt Rune Sølversen og tillitsvalgt Ingar Hovden i selskapet Gaustabanen fortelle mer om i timene som kommer.
Fersk tariffavtale: Det er 12 fast ansatte på heltid i Gaustadbanen, og rundt 15 deltidsansatte og ferievikarer. I fjor fikk de på plass tariffavtale på bedriften.
André Kjernsli
Den kalde krigen brer seg
Som en følge av den kalde krigen i årene etter andre verdenskrig, ønsket Forsvarets forskningsinstitutt å etablere et landsdekkende radiolinjesystem for telekommunikasjon. Gaustatoppen, med sin høye beliggenhet, ble valgt som et strategisk punkt for en av disse stasjonene.
– Da valget falt på en trådløs kommunikasjonsmodell basert på mikrobølger, ble Gaustatoppen et naturlig valg. På en klar dag kan man jo se 1/6 av Norge herfra, sier Ingar Hovden, som har vært opplevelses- og arrangementsansvarlig siden 2016.
Men hvordan skulle man frakte materiale og teknisk utstyr til toppen, å gi enkel tilgang til radiostasjonen når den sto klar? Skulle man lage en utvendig vei, eller en bane inne i fjellet?
Valget falt på det siste, som også var den dyreste løsningen.
Hvordan skulle man så klare å finansiere dette i et land som hadde nok med å bygge seg opp etter en fem år lang krig?
– Det kom raskt opp et forslag om å finansiere banen ved hjelp av billettinntekter fra turister, folk hadde jo valfartet til toppen i et par hundre år allerede, fortsetter Hovden.
Da Norge ble medlem av NATO i 1949, forsvant planene om å la turister betale for byggingen.
I 1953 la den ferske forsvarspakten penger på bordet og finansierte byggingen.
– Vi vet ikke helt sikkert hva dette kostet, men tall jeg har sett antyder 14-15 millioner kroner, skyter Rune Sølversen inn. Han er ansatt som banefører og guide, og har vært her siden tidlig i 2017.
TÅKELAGT: De få turistene som tok turen til topps denne dagen ble snytt for utsikten.
André Kjernsli
NATO tok regninga
Han legger til at anslaget i utgangspunktet var langt lavere, men at permafrost og ras inne i tunellen gjorde prosjektet dyrere enn planlagt.
– Amerikanerne var ikke imponert over budsjettsprekken, sier Sølversen og ler.
Noe som ikke sprakk, var fremdriften. Etter at vedtaket om bygging ble fattet høsten 1953, startet man å grave rett over nyttår i 1954. Hele anlegget sto ferdig i september 1958. Det var Furuholmen og Norsk Hydro som sto for byggingen, men mange mindre byggmestere ble også involvert.
– Etter krigen var mye av det norske telenettet ødelagt, så det var viktig for både Norge og NATO å få anlegget i drift så fort som mulig, forklarer Sølversen.
FAREN TIL GRO: Rune viser fram et bilde der ser vi Gudmund Harlem, forsvarsminister (1961–1965) under både Gerhardsen og Lyng (til høyre). Han var sentral de første årene av tiden NATO brukte anlegget.
André Kjernsli
Brattere en Fløybanen
Da anlegget sto ferdig, besto den av en jernbane som går 850 meter horisontal inn i fjellet. Deretter må man bytte til en skrå kabelbane som er drøyt 1000 meter, som har 39 graders stigning, og tar folk 650 høydemeter opp. Hele turen tar 15 minutter.
Fløybanen i Bergen har til sammenligning 26 graders stigning.
Langs den bratte Gaustabanen går det som trolig er Norges lengst tretrapp, på drøyt 3100 trinn. En gang i året arranger Gaustadbanen et trappeløp. Rekorden blant menn er 22:45 minutter, beste kvinne klokket inn på tiden 24:15 minutter.
De engasjerte Gaustabanen-ansatte tar meg med på en tur opp til toppen. Noe av det første du merker på innsiden er den kjølige lufta. Innsiden av fjellet har en stabil temperatur på mellom 4 og 8 grader året rundet. Det betyr at produkter som er avhengige av stabil temperatur kan lagres her. Ryktene vil ha det til at det lagres både vin og ost inne i det nå demilitariserte anlegget.
– Vi får se hva som dukker opp, svarer Hovden lurt da vi kjører oppover i fjellet.
Det militære anlegget, og ikke minst hva det ble brukt til, var strengt hemmelig fra det ble tatt i bruk i 1959. Folk var klar over at det foregikk saker og ting der inne. Men sladder på bygda ble det ikke.
– Alle visste at det var et høl i Gaustatoppen, men ingen pratet om det, sier Hovden
TIDSREISE: I leilighetskomplekset på toppen har tiden stått stille. Rune Sølversen viser gammel elektronikk.
André Kjernsli
Spioner på «fisketur»
Om ikke lokalbefolkningen brydde seg, så gjorde østeuropeisk etterretning det. På 60-tallet ble det observert flere kjøretøy som tilhørte østeuropeiske ambassader. Det ble også registrert folk på fisketur med øretelefoner, usedvanlig lange fiskestenger og en merkelig fiskeveske på magen.
Til tross for aktiviteten til NATO, var det hele tiden fritt for folk å gå på fjelltur i området. Anlegget ble avviklet på begynnelsen av 1990-tallet.
– Apropos turister, Arne Treholt skal ha vandret til toppen av fjellet da han hadde permisjon fra fengselet. Og det var før den militære aktiviteten ble avsluttet, smiler Sølversen.
De første man vet gjekk til topps var for øvrig Christen Smith og Jens Esmark i 1810. På begynnelsen av 1930-tallet, da alpinsporten var i sterk vekst, ble de første alpinrennene holdt der. Senere fulgte Norgesmesterskap i den spektakulære Gaustaløypa, som er kjent for sin ekstreme lengde og høydeforskjell - hele 5500 meter lang med nesten 1600 meter fallhøyde.
Anit-kommunister: De som jobbet på NATO-basen skulle ikke glemme hvem som var fienden.
André Kjernsli
100 000 reisende
Etter at den militære aktiviteten var over, begynte flere å engasjere seg i hva banen kunne brukes til. Engasjerte folk, lokalpolitikere og andre som var opptatt av Gaustaområdet som turistdestinasjon, engasjerte seg. Etter møter med både Forsvarsbygg og statsråder fikk man lov til å teståpne banen noen uker i året.
Etter flere år med forberedelser og testkjøring kunne Gaustabanen endelig åpnes for publikum i 2010 – nesten 60 år etter at ideen først ble lansert. Hvert år frakter banen nærmere 100 000 reisende til og fra Gaustatoppen.
Nå er det bare tårnet og tilhørende anlegg som ikke er tilgjengelig for publikum. Det brukes i all hovedsak til sivil telekommunikasjon. Det norske forsvaret er helt ute.
Banen, og alle rommene som i stor grad er bevart fra den tiden alt var hemmelig, gir gjestene muligheten til å tre inn i en slags tidsmaskin og oppleve anlegget i autentiske omgivelser. Med engasjerende og levende historiefortelling, ikke minst fra Hovden og Sølversen, kan det trygt anbefales.
Overvåking: Telefonene hadde talende klistermerker under den kalde krigen.
André Kjernsli
Skoleelever på vei opp fjellet
For de som er litt engstelige av seg; anlegget har blitt oppgradert med moderne sikkerhetsutstyr, som redningsvinsj og forbedret adkomst.
– Det er folk som snur når de ser hvor trangt og bratt det er. Trikset mitt da er å snakke dem i senk, da blir de til slutt med, ler Sølversen
Skoleelever, som oftest 10. klassinger, er et vanlig innslag blant gjestene i løpet av året. De kommer ofte som en del av historieundervisningen. I dag er det en klasse fra en skole på Nesodden som skal få høre den spennende historien om Gaustatoppen.
– De er på vei oppover til fots nå, jeg skal ta dem imot ved turisthytta om noen få minutter, forteller Hovden
Han har alltid syntes denne delen av jobben har vært meningsfull, at det er viktig å fortelle nye generasjoner om at man ikke kan ta freden for gitt.
– Og med den verdenssituasjonen vi har nå er det kanskje enda viktigere enn på lenge, sier han og går for å møte den andpustne gjengen med tenåringer.
På toppen tar Rune Sølversen meg med videre inn i anlegget. Kongeloungen er et serveringssted på toppen av heisen. Dette brukes til lukkede arrangementer, er relativt nyoppusset og har et moderne kjøkken.
– Ingar er jo opprinnelig utdannet kokk, så her føler han seg hjemme, forteller Sølversen.
Kongeheisen: Midt i kongeloungen finner du kongeheisen. Den kostet 450.000 kr da den ble satt opp i forbindelse med at Kong Olav kom på besøk i 1977. Den dagen var været fint, så kongen valgte å gå på utsiden av fjellet i stedet.
André Kjernsli
Tiden har stått stille
Det siste vi skal innom er leilighetskomplekset på toppen av anlegget. Der finner vi kjøkken, oppholdsrom og diverse rom. Her har tiden mer eller mindre stått stille siden forsvaret sluttet å bruke basen.
Stå stille kan man ikke beskylde selskapet Gaustabanen og deres ansatte for å gjøre. Kreativiteten er stor, og ønsket om å utvikle fjellet som destinasjon uten å ødelegge det gamle får stort spillerom.
Rett som det er opptrer kjente artister og foredragsholdere i anlegget, og man kan leie Kongeloungen til private selskap. Giftemål og andre festligheter er ikke uvanlig, og kokkene tilbyr ofte menyer basert på lokale råvarer og Telemarks matkultur.
Et av de ferskeste konseptene er «Top Secret Dining», som tar deltagerne dypt inn i fjellets hemmeligheter, både bokstavelig og historisk. Gaustabanen hemmeligheter fra den kalde krigen blir avdekket. Da tas gamle uniformer i bruk, og i tillegg til lokale skuespillere er både Hovden og Sølversen med som henholdsvis Major og Menig.
– Vi må jo by litt på oss selv, sier menig Sølversen, for anledningen kledd i sivilt antrekk.
I turisthytta på toppen av fjellet, bygget i 1893, har 10-klassingene fått i seg litt mat og drikke, det nærmer seg en historieleksjon fra Ingar Hovden. En av elevene spør dama i kiosken hvor han kan kaste sjokoladepapiret sitt.
– Det putter du i sekken og tar med deg ned fra fjellet, svarer hun.
Sånn tar man vare på Gaustatoppen i 2025.
