arb-mand@lomedia.no
Trafikken på E6 forbi Gardermoen går som vanlig i den deilige vårsola denne dagen. De fleste som sitter i bilene får ikke med seg at det bygges ny kraftlinje bare noen få meter unna, ei heller at det klatrer mennesker høyt der oppe.
En av disse er Snorre Torp Lie, energimontør i Hallingmast AS og medlem i Norsk Arbeidsmandsforbund.
– På en dag som dette kan jeg ikke tenke meg en bedre jobb, sier han bak de raske solbrillene etter at han har kommet ned på bakken igjen.
Prosjektet han jobber på nå heter Gjestad-Hovinmoen-Dahl, en kraftlinje som består av 58 master og strekker seg over omtrent 12 kilometer.
Det er Elvia som har fått konsesjon på å bygge det nye 132 kV kraftledningsnettet, samt å oppgradere transformatorstasjonene i Gjestad og Dal. Hallingmast AS er hovedentreprenør på prosjektet.
Rydding: Før Hallingmast setter i gang med montering av master og kabler, må skogen ryddes. På dette oppdraget var det gjort av et annet selskap i forkant, noen ganger gjør Hallingmast denne jobben også.
André Kjernsli
To kilometer ledning
Kraftledningene blir levert til anlegget på store tromler som typisk kan romme to kilometer ledning.
I dag skal Torp Lie og kollegene koble sammen ledningene fra to tromler, eller å sprenge som de sier på fagspråket.
Trykket i sprengladningen kobler ledningene sammen uten at det oppstår varme. Dette er viktig for å bevare ledningens egenskaper.
– Det er derfor vi har satt opp skilt langs E6 om at sprenging pågår, dette smeller godt, forklarer han.
To kilometer: Kraftledningene blir levert til anlegget på store tromler som typisk kan romme to kilometer ledning.
André Kjernsli
Sprenging: I dag skal Torp Lie og kollegene koble sammen kraftledning fra to tromler, eller å sprenge som de sier på fagspråket.
André Kjernsli
Sprengladning: For å sveise sammen to kabler trer de en sprengladning inn på skjøten mellom de to kablene.
André Kjernsli
Fysisk krevende
Å jobbe som energimontør kan være en fysisk krevende jobb. På oppdrag i flate og åpne områder kan du bruke ei kran med personkurv som du kan stå å jobbe i.
Men i mange tilfeller er det verken mulig, eller økonomisk forsvarlig, å bruke slikt utstyr. Da er eneste alternativ å klatre opp og ned i masta.
– Helikopter blir brukt mye i bransjen vår, både til transport av utstyr og personell, forteller Torp Lie.
Strømførende: Sånn ser kraftkablene ut inni.
André Kjernsli
Påvirkes av været
Været er alltid en faktor i en bransje som dette. Noen ganger kan været påvirke hvilke oppgaver de kan gjøre, men været er sjelden så dårlig at de ikke kan jobbe.
Det er ett unntak: Lyn og torden tar man ingen sjanser med, og arbeidet avsluttes med en gang.
Sterk vind er den vanligste værtypen som kan skape utfordringer.
– Vindgrensa for å bevege seg i ei kran med personkurv er 12,5 meter per sekund, men det betyr ikke at vi kan sette oss på brakka. Da er det klatring som gjelder, sier Torp Lie.
Tok fagbrev på lokalt e-verk
Akkurat nå har Hallingmast AS åtte av sine 19 ansatte på dette prosjektet, men antallet varierer litt med oppgavene.
– Her har vi holdt på siden juni 2025, forklarer Torp Lie.
Det er ikke sånn at de setter opp alle de 58 mastene først, dette gjøres seksjonsvis. De jobber seg fram meter for meter. Først litt mastemontering, så litt kabelstrekking. På dette prosjektet skal de i tillegg rive den gamle linja.
– Vi spenningssetter den nye linja før vi river den gamle, forklarer 26-åringen.
Utdannelsen som energimontør tok Torp Lie på det lokale e-verket hjemme på Nesbyen.
Den gang het det Hallingdal Kraftnett, men etter en fusjon med Ringerikskraft heter det nå Føie. Læretida var på 2 Ω år, og han var totalt fem år i selskapet før han meldte overgang til kraftlinjebransjen.
Med fagbrev som energimontør kan han blant annet stille som leder for sikkerhet (LFS) på de anbudene Hallingkraft AS vinner.
Leder for sikkerhet er den enkeltperson på et høyspennings‑ eller kraftanlegg som formelt og operativt står for å gjøre arbeidet trygt – både ved å planlegge og overvåke alle sikkerhetstiltak.
Energimontører kan også ha ansvar for montering av jordingsanlegget. Et jordingsanlegg er den delen av det elektriske anlegget som leder feilstrøm trygt ned i bakken, slik at risikoen for strømstøt, brann og skader på utstyr blir redusert.
– Fagbrevet gjør at jeg har god forståelse for det arbeidet kraftlinjeutbyggingen innebærer, sier han.
Krav: Brannhemmende klær er et krav i bransjen.
André Kjernsli
Jobber over hele landet
Å jobbe som energimontør i et selskap som Hallingmast AS betyr pendling. Firmaet kan i prinsippet påta seg oppdrag i hele Norge, og Torp Lie har rukket å se mye av landet i løpet av de to åra han har vært ansatt her.
– Et av frynsegodene i jobben er at man får se mye av landet, sier Torp Lie.
I Hallingmast er de som jobber ute på prosjektene på jobb ti dager i strekk, 12 timer hver dag. Da er det beregnet 1,5 time å reise til og fra dagens arbeidsplass, pluss 10,5 timer med arbeidstid. Etter en periode har de fri i elleve dager, så følger en ny ti-dagers periode.
– Det betyr at dere også jobber på søndager?
– Det gjør vi, men vi utfører ikke arbeidsoppgaver som lager støy på søndagen, forklarer han.
I løpet av turnusperioden bor de enten på brakkerigg eller hotell. Denne gangen bor de på brakker, noe Torp Lie trives godt med. Han synes det er praktisk i forhold til klesvask og sånn, dessuten har de ei kantine der de kan forsyne seg med mat.
– Jeg trives bedre med dette enn å bo på hotell. Vi har felles tv-stue og eget rom. Dette blir mer sosialt.
To kilometer: Kraftledningene blir levert til anlegget på store tromler som typisk kan romme to kilometer ledning.
André Kjernsli
Jobben krever tilleggskurs
Energimontørene er av naturlige årsaker ofte mange meter over bakken.
Det krever at de består et klatrekurs som er spesialutviklet for bransjen, med tau-kurs, førstehjelp og redning i mast som noen av temaene. Alle skal være i stand til å hente ned en kollega som får et illebefinnende opp i ei mast.
Det er strømskader som er den store skrekken, dette skjer heldigvis uhyre sjelden.
– Dette kurset frisker vi opp hvert år, det er ikke så lenge siden sist, sier Torp Lie.
Torp Lie skulle egentlig ønske at de trente på dette enda oftere, han føler seg som regel litt rusten hver gang de skal friske opp kunnskapene.
– Vi som har fagbrev som energimontør må også ta repetisjonskurs på «Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg», eller FSE-kurs som vi kaller det.
På spørsmål om hvor mange kvinner som jobber i selskapet, er svaret ingen. Torp Lie bekrefter at dette er et mannsdominert yrke, men han har sett kvinnelige energimontører ansatt i andre selskaper.
– Jeg ser ingen grunn til at kvinner ikke skulle gjøre denne jobben like godt som oss menn, sier han.
Advarsel: Alle som kommer i nærheten av anleggsplassen skal vite hva som foregår der.
André Kjernsli
Ble tillitsvalgt i fjor
Da den forrige tillitsvalgte sluttet i jobben i fjor, ble Snorre Torp Lie spurt om han ville ta på seg rollen. Den unge energimontøren, som har stort sett vært fagorganisert siden han var 17 år, sa ja. Han trives med det.
– Jeg ble fagorganisert et par måneder etter at jeg begynte i læra. Da var jeg i EL og IT Forbundet, men etter at jeg kom hit skiftet jeg til Norsk Arbeidsmandsforbund.
I Hallingmast går de på anleggsoverenskomsten for maskinentreprenører, som er mellom LO/Arbeidsmandsforbundet og Maskinentreprenørenes Forbund.
De aller fleste i firmaet er fagorganiserte. Torp Lie benytter anledningen til å skryte av arbeidsgiveren som betaler fagforeningskontingenten for de ansatte.
– Hallingmast AS er en bra plass å jobbe. Noen av mine kolleger har vært her i flere tiår, og sykefraværet er nede på 0,6 prosent, sier han.
Til tross for et godt arbeidsmiljø har noen av kollegaene byttet jobb i det siste. Det henger i hovedsak sammen med at Bane Nor er ute etter folk med blant annet energimontør-fagbrev.
– For noen år siden stilte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) krav om at alle i jernbanen med Leder For Sikkerhet-ansvar (LFS) måtte ha fagbrev. Da valgte mange energimontører å begynne der, forklarer han.
Mindre skummelt etter hvert
– Så hvem er det som egner seg til å ha en jobb som dette?
– Det er folk som er glad i å være ute i all slags vær. Og som ikke har høydeskrekk, sier han.
Torp Lie forteller at når det kommer nyansatte, gjerne lærlinger, så merkes det at de er litt redde i starten. Da tar de erfarne folka seg litt ekstra av dem.
– Vi har jo veldig gode sikkerhetsrutiner, nettopp for å unngå ulykker. Og etter hvert som de har vært hos oss en stund, venner de seg til å jobbe i høyden. Jeg har ikke møtt noen som har slutta fordi de synes jobben er skummel, avslutter han.
Et av frynsegodene i jobben er at man får se mye av landet.
Tillitsvalgt Snorre Torp Lie
Hallingmast AS er en bra plass å jobbe. Noen av mine kolleger har vært her i flere tiår, og sykefraværet er nede på 0,6 prosent.
Tillitsvalgt Snorre Torp Lie
