Merete Holtan (tekst)

merete.holtan@lomedia.no

Jan Inge Haga (foto)

Når hun møter på jobb, vet Sylwia Karpinska akkurat hva som er forventet av henne.

Hun har sjekket om renholdet hun skal gjøre denne dagen skal utføres på nivå én, to, tre, fire eller fem – om det skal vaskes sterilt, som på nivå én, eller mer overfladisk rent, som på nivå fire eller fem.

Som tillitsvalgt for renholderne i bedriften Insider, er hun opptatt av hva det står i kontrakten kunden har skrevet med bedriften. Hvor mye tid er det satt opp at du skal bruke, og hvor rent er det bestilt at det skal være?

Gjør verken mer eller mindre enn du trenger, lyder beskjeden fra den tillitsvalgte.

– Alt skal ikke alltid være perfekt. Ikke sett deg på kne og skrap tyggegummi fra gulvet – nei, det er sånn vi jobber, sier Sylwia til kollegaene sine.

Hun vet at renholdere er godt representert i statistikkene over uføre, og at tungt fysisk arbeid sliter på helsa.

– Du har ansvar for å ta vare på kroppen din.

– Forelsket meg i det

Hun er 45 år og kom fra Polen til Norge for 18 år siden. Den polske ektemannen jobbet da på Jæren som sandblåser, en som «skrubber» overflater rene ved å skyte sand på dem, og Sylwia kom etter.

Hun var servitør og bartender med fagbrev og hadde utdanning i administrasjon og forvaltning. Nå var hun 26 år og gravid, og de to ville starte familielivet i samme land.

De første årene savnet hun Polen. Så oppdaget hun noe som fascinerte henne.

– Når jeg møtte folk på gata, smilte de til meg og sa hei. Det var helt ukjent for meg, sier Sylwia og smiler.

– Jeg forelsket meg i det.

Hun forklarer:

– I Polen er alt veldig «hardt». Det er en firkantet kultur, og mange polakker sitter fast i negative tanker. I Norge er folk mer positive.

Engasjert: Da det dukket opp et spørsmål om arbeidstidsordning på jobb, fikk Sylwia vite at bedriftens tillitsvalgte måtte kobles inn, men at det ikke var noen som hadde vervet. Da rakk hun opp hånda.

Jan Inge Haga

Fire søsken, åtte i hus

Når Sylwia prater, bryter det konsentrerte ansiktet ofte opp i klarvær, som om hun fryder seg over noe.

Kanskje har det optimistiske synet på hverdagen og framtida alltid ligget i henne.

Hun vokste opp i trange kår, under sterk regulering fra myndighetenes side, men kaller barndommen trygg og glad – hun forteller om solfylte somre og vintere med ski og snømenn.

Sylwia var nummer tre i en søskenflokk på fire, og bodde sammen med foreldrene, morfar og mormor i et stort hus sørøst i Polen.

– Det var en stille og rolig by på landet, men det var ikke alltid stille hjemme hos oss, sier hun og ler.

Rasjoneringskø og Austen

7 år gammel sto hun ofte i kø med mamma og mormor for å hente rasjoner med sukker eller andre matvarer.

Ellers var storfamilien selvforsynte med mat dyrket på gården, og Sylwia hjalp til med å hente inn egg fra hønene eller så frø som skulle bli grønnsaker.

På skolen likte hun aller best matematikk, historie og samfunnsfag, og hun gjorde hjemmeoppgavene flittig – dem var det mange av i den polske skolen. Når hun var ferdig med leksene, satt hun med nesa i en bok, aller helst «Jane Austen».

– Det er min favoritt – jeg kan lese og se filmen på den hele tida.

I dag leser hun gjerne bøker først på norsk, deretter på polsk, for å se hva hun har fått med seg.

– Hvis jeg kjeder meg når jeg leser den på polsk, har jeg forstått alt godt!

Faren ble fengslet

Norsken hennes har en tydelig aksent, men er stødig og rik på ord – Sylwia tok tidlig norskkurs for å kunne følge opp barna i skole og fritidsaktiviteter.

Som barn lærte hun at hun kunne få til alt hun ville.

– Moren min var sydame, men ble tidlig gravid og fikk ikke gjort ferdig skolegangen. Da hun nærmet seg femti, gjorde hun et valg og tok opp fag – og tok førerkort.

Sylwia lyser opp.

– Når du vil få til noe, må du bare prøve, uansett hva andre mener om det. Moren min lærte meg å følge drømmene mine.

Faren var bonde – og aktivist.

– Pappaen min var en tøff mann. Han jobbet hardt og tok mange slag gjennom livet, han kjempet for frihet og demokrati i Polen. En gang ble han fengslet fordi han sang en forbudt gatesang offentlig.

Selv satte Sylwia tidlig de voksne rundt seg i sving med sine mange spørsmål.

– Jeg spurte om alt og forventet alltid svar – jeg ga aldri opp. Jeg var veldig sta og er det vel ennå. Jeg tenker: «Hvis andre klarer det, kan vel jeg også?»

Fem minutter på å vaske flyet

Sylwia jobbet i ulike renholdsselskaper i Norge før hun begynte i Insider. Der har hun blant annet gjort rent på fly.

Hun og kollegaene rykket ut når flyet landet, og hadde fem minutter på seg til å fjerne søppel og skrot før nye passasjerer ble tatt imot.

I dag vasker Sylwia på et Nav-kontor og i butikker. Tidsrammene er små også der. Det er derfor hun er så opptatt av at renholderne må ta vare på deg selv.

– Hvis kunden klager, er det ledelsen i bedriften de skal klage til hvis tida har vært for knapp. Ofte har ikke bedriften gjort seg godt nok kjent med kundens ønsker, og det er ikke renholderens feil, sier Sylwia, og henvender seg direkte til kollegaene:

– Slutt å være så flink, og pass på at du ikke skader kroppen din. Ikke utslett deg selv – det er bare en jobb.

Hun er smertelig klar over at det er mange som ikke får med seg beskjeden. Tall fra Fafo viser at over 80 prosent av renholdere i private bedrifter er førstegenerasjons innvandrere.

Omtrent 40 prosent er innvandrerne fra land som Polen, Estland, Litauen og Latvia, og snakker ikke godt norsk.

– Jeg kjenner mange som har jobbet i Norge i 10–15 år, men først blir klar over rettighetene sine når de har snakket med meg på morsmålet sitt.

Viktig: Tidsrammene er små i renholdsbransjen. Det er derfor Sylwia er opptatt av at renholderne må ta vare på seg selv.

Jan Inge Haga

Kurs på polsk

Derfor skal Sylwia nå holde introduksjonskurs for medlemmer og tillitsvalgte på polsk, både for renholdere og arbeidstakere i bransjer som anlegg, maskin og vakt. På kurset får de lære om arbeidslivets rettigheter og plikter, om arbeidsmiljølov og hovedavtale.

– Vi ser et behov for å snakke med dem på morsmålet deres for å forklare hvordan norsk lov er.

Det er ikke bare språket som er en begrensning for de polske arbeidstakerne, mener Sylwia.

– Nordmenn er vant til kjempe for rettighetene sine, for frihet og rettferdighet. I Polen er folk vant til å bli bestemt over, og det er ikke vanlig å organisere seg i renholdsbransjen.

Det er også et problem i Norge. Under 40 prosent av renholderne i private bedrifter er medlemmer i Arbeidsmandsforbundet.

– Hvordan skal dere fange disse opp?

– Vi må snakke høyt.

Et raskt smil:

– Og da mener jeg ikke med høy stemme. Jeg mener at vi tillitsvalgte må være synlige og bygge opp bevisstheten til arbeidstakerne, så de ikke blir utnyttet av arbeidsgiver.

Utfordret sønnene i taekwondo

En periode vasket Sylwia både i butikk, på kontor og i fly på samme dag. Av og til rakk hun ikke ta på seg yttertøy før hun måtte løpe ut i flyet.

Kroppen kranglet. Hun hadde vondt i ryggen og fikk symptomer på urinsyregikt.

– Og det er det vel bare gamle folk som får, sier hun og ler.

Vendepunktet kom da sønnene, som i dag er 16 og 19 år, begynte på taekwondo. Hun så at de fikk mer styrke, men også mer kontroll og balanse – på flere områder.

– Taekwondo er egentlig en selvforsvarsteknikk, alt det andre er en bonus. Men jeg merket at barna fikk mer respekt både for seg selv og andre – de behandler andre godt.

Sylwia fikk en idé: Hva om hun ble også lærte seg sporten?

Det er nå fire år siden hun møtte opp på trening, og eldstesønnen sa: «Mamma, du er for gammel».

Sylwia svarte: «Nei, den begrensningen finnes ikke. Jeg skal vise deg.»

– De første månedene var det skikkelig vondt i kroppen, men jeg prøvde å ikke klage – jeg ville ikke ha noe «I told you so».

Så begynte hun å få kontroll.

– Nå er jeg på samme nivå som sønnene mine. Jeg fikk vist dem! Taekwondoen hjelper meg i jobben også. Jeg er mer selvstendig, har fått mer selvtillit og et bedre selvbilde. Nå er jeg tydelig på hva jeg forventer både av meg selv, kunden og bedriftsledelsen. Jeg setter meg selv høyere.

Skal lese partiprogram

Hun har stadig et behov for å stille spørsmål ved ting. Sylwia godtar ikke hva som helst, verken en ulovlig vaktordning på jobb eller at barna skal medisineres for astma når de heller kan trene opp lungene ute i frisk luft.

Da det dukket opp et spørsmål om arbeidstidsordning på jobb, henvendte hun seg først til bedriften for å få svar, deretter til Arbeidstilsynet og til slutt forbundet.

Hun fikk vite at bedriftens tillitsvalgte måtte kobles inn, men at det ikke var noen som hadde vervet.

– Hun hadde sluttet. Så da stilte jeg til valg, forteller Sylwia.

I dag er hun ikke bare tillitsvalgt i Insider. Hun er også nestleder og med
i studieutvalget i forbundets avdeling i Agder og Rogaland. Hun sitter i bransjeråd, tariffråd og i forhandlingsutvalget for renholderne i Arbeidsmandsforbundet, og er også representant i LO i Rogaland og Jæren.

– Men jeg er ikke så flink politisk. Nå må jeg sette meg ned å lese partiprogrammet til Arbeiderpartiet, sier hun, og viser hvordan hun beveger øynene og en finger nedover et langt dokument.

– Ta sjansen

På spørsmål om hvorfor hun har sagt ja til alle disse vervene, kommer svaret kjapt:

– Målet er å hjelpe folk til å få et bedre liv. Alle fortjener å leve gode liv – å ha et godt selvbilde og selvtillit.

Hun unnskylder de store ordene.

– Ja da, det er et ambisiøst mål, men man har mange år på seg til å oppnå det.

– Og alt er mulig? Er det Sylwias lov?

– Ja. Men du må følge med: Livet er sånn at det hver dag kommer noe nytt. Får du en sjanse til å utfordre deg, må du ta den.